Fra 2005 til 2015 økte de globale utslippene med 2,2 prosent i snitt i året, men noen land klarte å gjøre store kutt i sine CO2-utslipp. Skottland er blant disse. CICERO Senter for klimaforskning har sammen med flere andre forskere undersøkt hva som var fellesnevnerne for disse resultatene.
Ved å ta i bruk mer fornybar energi og redusere bruken av kull i strømproduksjonen, samt kutte energiforbruket klarte landene å kutte CO2-utslippene sine, viser forskningen fra CICERO.
Klikk her for lese saken i sin helhet på CICEROs nettsider.
De 18 landene som analyseres i artikkelen omtales som the "peak and decline" group. Under ser du deres utslippskutt:
Hva med Skottland?
- Det er fint å se UK på denne listen over land som har klart å få til en kraftig reduksjon av sine CO2-utslipp, sier Kyrre Nordhagen i NorthConnect. I UK er det Skottland som stikker seg ut og som relativt sett har bygd ut mest fornybar kraft de siste årene. De har hatt en målrettet politikk for å bygge ut mer fornybar energi, først og fremst vindkraft.
Skottland har erstattet kull med vindkraft
For drøye 10 år siden utgjorde kullkraft 30 prosent og fornybar kraft utgjorde rundt ti prosent av samlet produksjon. I 2016 ble Skottlands siste kullkraftverket stengt og det siste gasskraftverket skal etter planen stenges neste år. I 2017 var fornybar energi i stand til å dekke 70 prosent av Skottlands kraftbehov. Dette har bidratt til at de kuttet sine klimagassutslipp med omlag 40 prosent.
I 2016 stengte Skottland sitt siste kullkraftverk. En kjempe på 2400 MW som alene produserte 10 TWh per år. I utslipp utgjør det ca 10 millioner tonn CO2, som er ca like mye som en fjerdedel av årlige norske utslipp.
Grafen viser fornybar kraftproduksjon og klimagassutslipp per år fra 2004 til 2016 for Skottland. I perioden er klimagassutslippene redusert med ca. 40 prosent.
Trenger vannkraften
- Men skottene trenger også kraft når det ikke blåser. Det er her utenlandskabelen til Norge kommer inn, sier Nordhagen, og forklarer:
- Vannkraften har den unike egenskapen at vann kan lagres i magasinene. Dette gjør at vannkraften kan bidra i forsyningen av Skottland når det ikke blåser. Og tilsvarende, med mye vind og lavt forbruk i Skottland, kan vi importere vindkraft og spare på vannet. Slik vil vannkraften spille en viktigere rolle som balansekraft i kraftmarkeder med mye vind- og solkraft.
Store klimagevinster i kraftforbindelser
Ifølge FNs klimamål må vi halvere farlige klimagassutslipp innen 2030 for å unngå en global temperaturøkning på mer enn 1,5 grader. Blir det varmere, får det en rekke katastrofale konsekvenser. Skal vi klare å halvere klimagassutslippene, må vi løfte i flokk. Det bygges ut store mengder vindkraft i Norge. Akkurat nå er om lag 10 TWh under bygging, noe som tilsvarer årsforbruket i Oslo. Den økte vindkraftutbyggingen betyr at Norge kommer til å få mye overskuddskraft i årene som kommer. Ifølge NVE vil overskuddskraften i Norge firedobles mot 2030.
- Denne overskuddskraften er det ingen grunn til å helle ut med badevannet, sier Nordhagen. I stedet kan Norge selge overskuddet til europeiske land, og gjennom det bidra til ytterligere utbygging av fornybar kraft i Europa. Beregninger fra Britiske myndigheter viser at byggingen av utenlandskabelen NorthConnect vil bidra til å kutte like mye i klimagassutslipp som det én million personbiler slipper ut.
