Hopp til hovedinnhold
Hva

Spørsmål og svar om NorthConnect

Hvem eier NorthConnect og gir kabelen økt nettleie? Her finner du svar på spørsmål om NorthConnect-prosjektet.

Tema
  • Hva er NorthConnect?

    NorthConnect er en kraftforbindelse mellom Norge og Storbritannia for utveksling av fornybar vann- og vindkraft.

  • Hvorfor vil dere bygge NorthConnect?

    Vi ønsker å bygge NorthConnect for å legge til rette for mer fornybar energiproduksjon og for at overskuddskraft fra Norge tas i bruk for å sikre inntekter til vår felles velferd.

    Norge har et stort og økende kraftoverskudd. Aller størst er kraftoverskuddet i den regionen som NorthConnect-forbindelsen er planlagt lagt i Hordaland. I denne kraftregionen produseres det dobbelt så mye kraft som det forbrukes. På skotsk side er det mye vindkraft. Vindkraft kan ikke lagres, slik at når vinden løyer, trenger kraftmarkedet i Skottland tilførsel av annen energi som hurtig kan slås på og av. Vannkraften har denne evnen. Vannkraft kan lagres – og den kan slås raskt på og av. Når det blåser lite på skotsk side, kan NorthConnect sørge for tilførsel av norsk vannkraften. Når det blåser mye, kan Norge kjøpe billig vindkraft fra Skottland og lagre vannkraften til prisene og etterspørselen øker. På denne måten sikres både Norge og Skottland stabil, billig og fornybar kraft.

    NorthConnect vil også bidra et renere miljø. NorthConnect vil redusere klimagassutslippene med to millioner tonn CO2. Det tilsvarer utslippene fra omtrent én million personbiler.

    For samfunnete er NorthConnect den mest lønnsomme kraftutvekslingen som noensinne har blitt vurdert i Norge. Kraftutvekslingen er anslått å gi en samfunnsøkonomisk gevinst på minst 14 milliarder kroner, bare i Norge. Siden NorthConnect er eid av offentlige kraftselskap, vil merinntektene NorthConnect fører til gå til skole, barnehage og eldreomsorg.

  • Hvem tjener på at vi bygger NorthConnect?

    Du og jeg, og klimaet. NorthConnect er et offentlig eid selskap. Bak NorthConnect står fire kraftselskap som er eid av norske kommuner, samt den norske og svenske staten.

    NorthConnect er beregnet å gi ha en samfunnsøkonomisk gevinst minst 10 milliarder kroner, i beste fall opp mot 27 milliarder kroner, på norsk side. Dette er en gevinst som de offentlige eierne av NorthConnect og av norsk kraftproduksjon vil føre tilbake til samfunnet i form av utbytte, skatt og avgifter.

    Klimaet vil også tjene på byggingen av NorthConnect. Klimagevinsten er stor. Kraftutekslingen vil bidra til kutt i klimagassutslipp som tilsvarer fem prosent av Norges samlede utslipp i dag.

  • Hvem eier NorthConnect?

    NorthConnect eies av deg og meg – det vil si av de fire offentlig eide kraftselskapene Lyse, Agder Energi, E-CO og Vattenfall. De fire kraftselskapene er eid av 47 kommuner i Sør-Rogaland og i Agder, samt av Oslo kommune. I tillegg har den norske og svenske Staten eierandeler gjennom henholdsvis Agder Energi (indirekte via Statkraft) og Vattenfall.

  • Hvilke konsekvenser får NorthConnect for norske forbrukere?

    Den vil øke strømregningen med omtrent en hundrelapp per husholdning i året. Våre analyser viser at strømkostnadene for en husholdning vil øke med mellom 100 til 200 kroner i året, avhengig av hvor mye strøm de benytter. På den annen side vil utbyggingen av NorthConnect føre til redusert nettleie, så den årlige ekstrautgiften for en norsk husholdning vil være en hundrelapp.

    På lengre sikt vil den storstilte utbyggingen av vind- og solkraft i Europa føre til lavere kraftpriser, noe som alle kraftforbrukere - både private husholdninger og bedrifter – vil få glede av.

    I tillegg NorthConnect bidra til et renere klima. Den vil bidra til reduksjon av to millioner tonn CO2 i året. Det tilsvarer like mye klimagassutslipp som det en million personbiler står for, eller fem prosent av Norges samlede klimagassutslipp.

  • Industrien hevder at utenlandskabler vil medføre nedleggelse av kraftkrevende industri og tap av arbeidsplasser, hva mener dere?

    Kraftkrevende industri i Norge har og vil fortsatt få kjøpe fornybar kraft til lave priser.

    Bakteppet er et energimarked i endring. Over hele verden bygges det ut store mengder vind- og solkraft, som gradvis erstatter fossil kraft. Ekspertene, slik som analytikerne i Statkraft, spår at i 2040 vil 70 prosent av verdens energimiks bestå av fornybar energi fra vind og sol. Den store utbyggingen av fornybar energi fører til lavere priser på vind- og solkraft. For Norges del, som har av de beste vindforholdene i Europa, har kostnaden for å bygge ny vindkraft har halvert seg de siste ti år.

    En konsekvens av dette er at de to største kraftforbrukere, Hydro og Alcoa, inngått en rekke langsiktige kontrakter for fremtidig kjøp av vindkraft. Eksempelvis vil Alcoas smelteverk i Mosjøen, med 450 ansatte, fra 2022 få dekket 70 prosent av sitt årlige kraftforbruk gjennom en vindkraftavtale.

    Kraftkrevende industri sikrer seg på denne måten langsiktig fornybar kraft til lave priser. Utbyggingen av mer vindkraft vil øke kraftoverskuddet i Norge, noe som vil sikre kraftkrevende industri fortsatt tilgang til billig og stabil fornybar kraft, som isåfall vil være upåvirket av bygging av utenlandskabler

  • Dere sier at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvorfor er da industrien imot dette?

    Historisk har industrien bekymret seg for at mer krafteksport vil gjøre strømprisen i Norge dyrere. Men nå har kraftmarkedet endret seg fundamentalt. Det skyldes at først og fremst at vindkraft har blitt mye billigere – prisen på vind har blitt halvert på ti år. Det vil gi stort kraftoverskudd og fallende strømpriser selv med økt krafteksport. I tillegg kan industribedrifter som ønsker det bygge vindkraft som vil gi energi til en pris som er på dagens nivå allerede nå. Det gjør allerede flere industribedrifter. To av de største kraftforbrukerne i Norge, Hydro og Alcoa, har det siste året inngått en rekke langsiktige kontrakter om kjøp av vindkraft. Dette, kombinert med en omfattende utbygging av vindkraft både i Norge og i andre europeiske land, vil føre til et stort kraftoverskudd og lavere kraftpriser på sikt. Dette vil også industrien i Norge nyte godt av.

    NorthConnect er den mest lønnsomme kraftutvekslingen som noensinne har vært planlagt i Norge. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er anslått til minst 10 milliarder kroner. Dette er en gevinst som vil tilfalle fellesskapet, fordi NorthConnect er eid av kraftselskaper med kommunale og statlige eiere.

  • Hvorfor har NorthConnect er Simadalen i Eidfjord valgt som tilkoblingspunkt?

    Vi har gjort grundige vurderinger for å finne det beste tilknytningspunktet. Simadalen er et velegnet punkt, fordi det allerede er på plass 420 kV forbindelser til nærliggende områder og fordi store kraftverk med god reguleringsevne er lokalisert i der eller i umiddelbar nærhet. Ved tilkobling av NorthConnect reduseres belastningen i transmissionsnettet og gjør at store nettinvesteringer kan unngås og at overføringstapene reduseres.

  • Den samfunnsøkonomiske analysen viser store verdier, hvor sikre kan vi være på disse?

    Det er alltid usikkerhet forbundet med langsiktige analyser, men det er liten usikkerhet om at prosjektet vil ha store positive effekter. Årsaken er dels den fundamentale forskjellen mellom kraftsystemene i Norge og Storbritannia noe som også underbygges av Statnetts seneste analyser (NUP2017).

  • Hvilken påvirkning vil NorthConnect ha lokalt i Eidfjord?

    NorthConnect vil gi betydelige lokale ringvirkninger under byggefasen. Dette er noen av effektene:

    En årlig eiendomsskatt i størrelsesorden seks millioner kroner til Eidfjord kommune.

    NorthConnect vil stille varmt kjølevann til disposisjon for næringsutvikling i Simadalen. Dette forventes å gi grunnlag for lokal næringsutvikling.

    Omformerstasjonen plasseres inntil et område som i dag preges av industri, nett og kraftanlegg. I umiddelbar nærhet ligger Sima kraftverk på 1120 MW, Statnetts koblingsanlegg til oppkobling av produksjonen fra kraftverket til tre 420 kV høyspentlinjer.

    NorthConnect vil også kobles opp til dette koblingsanlegget. Den planlagte omformerstasjonen vil, bli godt synlig fra fjorden, men den vil innordne seg et allerede utbygd landskapsrom. I dette tilfelle har NorthConnect sine arkitekter valgt å integrere noen av de mest fremtredende naturelementene i utformingen av omformerstasjons bygget.

  • Medfører prosjektet økt nettleie?

    Nei, prosjektet vil tvert om gi en nedgang i tariffene, fordi:

    •Ekstraordinære inntekter på forbindelsen skal tilbakeføres til fellesskapet i form av reduserte nett-tariffer

    •NorthConnect reduserer tap i transmisjonsnettet (ca. 160 GWh eller 160 millioner kWh per år)

    •NorthConnect reduserer investeringsbehovet i transmisjonsnettet


  • Vil NorthConnect medføre en stor øking i norske kraftpriser?

    For 2030 har vi estimert en prisvirkning av NorthConnect på mellom 0,7 – 1,7 øre/kWh, avhengig av en legger til grunn. En slik prisøkning vil utgjøre mellom 100 til 200 kroner i året for en husholdning.

    En stor svakhet i disse beregningene for pris er at modellene ikke gjør tilpasninger for investeringer i ny produksjonskapasitet som følge av prisøkninger. Men i virkeligheten vil en økning av kraftprisen utløse investeringer i ny kraftproduksjon, dersom utbyggingskostnadene er lavere enn det aktuelle prisnivået. Med de lave utbyggingskostnadene vi nå ser for vindkraft, vil en prisøkning fra kabelen motvirkes av økt utbygging av vindkraft.

    I Norge bygges det ut store mengder vindkraft. Akkurat nå er om lag 10 TWh under bygging, noe som tilsvarer årsforbruket i Oslo. Samlet for Norge og Sverige er det gitt konsesjon til om lag 50 TWh ny vindkraft som i stor grad blir satt i drift innen utgangen av 2021. En slik utbygging gir et stort kraftoverskudd som er med på å redusere prisene. Totalt sett er det derfor lite trolig at vi får en prisøkning.

  • Enkelte miljøer peker på at kraftprisen vil stige med 100 prosent frem mot 2030, og at kablene er en viktig årsak til dette?

    Det er stor usikkerhet i de fremtidige kraftprisene, men en eventuell økning er først og fremst knyttet til økningen prisen på CO2, kull og gass.

    Dette understøttes både av analyser fra Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE). Prisvirkningen av NorthConnect er beregnet til å være på om lag 1,0 øre/kWh i 2030, noe som utgjør mellom 150 – 200 kroner i året for en husholdning. Til fradrag kommer redusert nettleie.

  • Hva koster NorthConnect?

    De forventede investeringskostnadene anslås til ca. 1,7 milliarder Euro, det vil si rundt 17 milliarder kroner. Vi er imidlertid tidlig i prosjektet mht. planleggingen av selve utbyggingen slik at det er følgelig usikkerhet i disse estimatene.

  • Hvem skal finansiere dette?

    NorthConnect finansieres av eierne av selskapet. Eierne er fire offentlig eide kraftselskap: Lyse, Agder Energi, ECO og Vattenfall. Disse fire kraftselskapene finansierer og tar risikoen i prosjektet. Selsakene gjør dette fordi de mener det er den måten å ta vare på verdien av og få betalt for vannkraften i fremtidens energimarked.

  • Hvilke tiltak må gjøres i det norske nettet?

    NorthConnect utløser ikke nye investeringer i det norske transmisjonsnettet utover mindre tiltak. Dette er bekreftet av Statnett.

  • Hvorfor er dette prosjektet mer lønnsomt enn Statnett sine prosjekter?

    Statnett har to kraftkabler under bygging, NordLink og North Sea Link. NordLink er en kraftkabel mellom Norge og Tyskland. North Sea Link er en kraftkabel mellom Norge og England.

    Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i NorthConnect vurderes som høyere enn i Statnetts to krafkabelprosjekter, fordi virkningene på det norske transmisjonsnettet er annerledes. De viktigste forskjellene er reduserte nettforsterkninger og nettap.

    Foreløpige estimater viser at NorthConnect bidrar med positive virkninger på nettet tilsvarende 2,5 milliarder kroner. Til sammenligning er disse kostnadene for North Sea Link beregnet til om lag minus 2,5 milliard koner i 2016-verdi. Forskjellen mellom prosjektene på disse punktene er altså rundt fem milliarder i NorthConnects favør. For NordLink er forskjellene enda større.

  • Hvem skal bygge NorthConnect-kabelen og stasjonsanleggene?

    Dette er ikke avklart. Disse avtalene gjøres først etter at kontrakter med leverandører av denne type utstyr er gjort.

  • Hva gjenstår for å realisere NorthConnect?

    Det viktigste som gjenstår er å få konsesjoner på norsk side og de nødvendige tillatelsene. Deretter står selve gjennomføringen og utbyggingen for tur. Forbindelsen planlegges i drift i slutten av 2023 eller i begynnelsen av 2024.

  • Skaper NorthConnect nye arbeidsplasser?

    Ja, prosjektet vil skape arbeidsplasser både i byggefasen og i driftsfasen. Hvor mange arbeidsplasser det blir i Norge, er for tidlig å si.

  • Hvorfor kan dere ikke utsette byggingen av NorthConnect til vi har lært av erfaringene fra de kraftforbindelsene som Statnett bygger?

    Flere land planlegger å bygge kraftforbindelser til Storbritannia, blant annet Danmark og Nederland. Dersom NorthConnect blir utsatt, kommer disse landene til å komme oss i forkjøpet. Da vil norsk vannkraft flyte til eksempelvis Danmark og deretter bli solgt videre til andre land med høyere kraftpris. Resultatet vil bli at norsk vannkraft vil bli solgt til Storbritannia via transittland – som eksempelvis Danmark – og disse transittlandene vil høste mesteparten av fortjenesten fra norsk vannkraft, og ikke Norge. I praksis vil Norge gi fra seg milliardinntekter fra norsk vannkraft til transittland.

  • Bestemmer NorthConnect hvordan kabelen skal brukes?

    Nei. NorthConnect stiller kun kabelen til disposisjon til markedet, og bestemmer ikke hvordan den skal brukes. Det er det markedet som gjør, gjennom tilbud og etterspørsel på hver side av kabelen, som igjen styrer kraftflyten.

  • Hvordan sikrer NorthConnect verdiskapning i Norge?

    Norge produserer allerede mer kraft enn vi forbruker. Det foreligger planer om å bygge ut 50 TWh vindkraft, noe som tilsvarer fem ganger Oslos årlige kraftforbruk. Fra 2021 vil Norges to største kraftforbrukere, Hydro og Alcoa, bytte ut store deler av vannkraften i produksjonen med vindkraft.

    I sum betyr dette at Norge kommer til å få et stort kraftoverskudd. I denne miksen av vann- og vindkraft, er det særlig vannkraften som får økt verdi fordi den gir mulighet til å lagre energi.

    Dersom vi bygger direkte kraftforbindelser mellom Norge og Skottland, kan vi selge den norske overskuddskraften direkte til Skottland - i stedet for via transittland som Danmark og Nederland.

  • Hvorfor mener dere at Statnett burde ha benyttet «Phase-Shifter» i nettutviklingen?

    Fordi vi mener at dette ville ha økt kapasiteten på enkelte forbindelser i regionen og således fått en bedre utnyttelse av disse. Denne type tiltak er benyttet i mange land nå senest i Sverige.

  • Hvorfor har dere ikke med NeuConnect eller GridLink i deres scenarier?

    Vi var ikke kjent med disse prosjektene da vi gjennomførte våre analyser.

  • Hva innebærer det at dere har fått en såkalt IPA på Britisk side?

    Det innebærer at prosjektet reguleres under såkalt ”Cap and Floor-regime” (kun) på britisk side

  • I henhold til IPA så er ikke prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt – hvorfor det?

    I våre scenario er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt på britisk side. Vi antar de store nyttevirkningene vannkraften har for det britiske systemet ikke har blitt verdsatt tilstrekkelig, men dette vil vi se nærmere på.

  • Hvorfor har dere så høye verdier i kapasitetsmarkedet – langt over dagens markedspris?

    Som vi har kommentert i rapporten, mener vi også selv at disse er noe høye, men at vi har for lave inntekter innen systemtjenester. Selv om vi legger de seneste prisene til grunn vil prosjektet allikevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt med god margin.

  • Er det et problem at Nordsjøen er veldig dyp utenfor den norske kysten?

    Vi anser ikke selve dybden som et stort problem, men det kan være utfordrende å få gravd ned eller beskyttet kabelen tilstrekkelig. Vi har gjennomført en omfattende sjøbunnsundersøkelse av mulig trase mellom Norge og Skottland. De endelige resultatene fra dette arbeidet vil foreligge XX.

Hvor og når

Hvor og når planlegges NorthConnect?
Les mer

Regulatorisk informasjon

Les mer

Eiere

Fire offentlige kraftselskap eier NorthConnect.
Les mer