E24 skriver om resultatene fra den fersk undersøkelsen Norstat har gjort for Energi Norge. Klikk her for å lese artikkelen på E24.no.

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat for kraftbransjens organisasjon Energi Norge og kabelutbyggeren Northconnect.

Ifølge undersøkelsen er 55 prosent av de spurte positive til at Norge bør bygge kraftkabler som kan brukes til å selge fornybar strøm til Europa, hvis dette fører til kutt av klimautslipp i andre land. 28 prosent er mot, mens 17 prosent ikke har noen mening.

– Det er jo veldig positivt. Dette viser at de fleste er enig med oss om at vi trenger å bygge ut kraftsystemet vårt hvis vi skal bygge et mer klimavennlig samfunn, sier Toini Løvseth til E24.

Hun er direktør for marked i Energi Norge, og påpeker at et flertall ser ut til å støtte strømkabler selv om det kan innebære at strømprisene kan øke for dem selv.

– Det er positivt for dem som skal drive klimapolitikk at folk ser ut til å være villige til å akseptere noe høyere strømpriser, sier Løvseth.

De unge er mer positive til kabler enn de eldste befolkningsgruppene. Blant dem som er mest skeptiske til kraftutveksling er særlig folk med partitilhørighet hos Frp og Senterpartiet, viser undersøkelsen. Blant folk med tilhørighet til de andre partiene er det langt flere som er for kabler enn mot.

Splittet om Northconnect

Derimot er befolkningen delt i spørsmålet om det omstridte Northconnect-prosjektet mellom Norge og Skottland, et prosjekt som eies av det svenske kraftselskapet Vattenfall og de offentlig eide norske kraftselskapene Agder Energi, Lyse og Hafslund E-Co.

39 prosent av de spurte er helt eller delvis uenige, mens 40 prosent er helt eller delvis uenig i at denne kabelen bør bygges, viser Norstat-tallene (se figur). 21 prosent av de spurte hadde ingen mening om denne kabelen.

– Det har nok gått mye symbolikk i denne saken. Northconnect ser ut til å ha blitt et symbol på alt det som er vanskelig med klimapolitikk og EØS. Men vi mener det er et samfunnsnyttig og godt prosjekt, sier Løvseth.

De unge er mest positive, mens eldre grupper er mest negative til Northconnect. De som er mest skeptiske til Northconnect har partitilhørighet til Frp, Senterpartiet og KrF, mens Arbeiderpartiets velgere er delt på midten. Blant folk med tilhørighet til de andre partiene er det flere som støtter Northconnect enn som er mot kabelen, ifølge undersøkelsen.

– Jeg kjenner meg igjen i at våre velgere er omtrent der befolkningen er i dette spørsmålet, sier stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) til E24.

Bygger allerede flere kabler

Eide sier han ikke er overrasket over at flertallet av de spurte generelt vil støtte strømkabler hvis de gir klimakutt.

– Jeg synes det er positivt. Det er viktig at vi deltar i strømutveksling med andre land, sier han.

Eide understreker at Norge har lang erfaring med strømutveksling gjennom eksisterende kabler og strømlinjer til utlandet. Statnett bygger for tiden ut ytterligere en kabel til Tyskland, Nordlink som skal være klar i 2020, og i tillegg bygger selskapet ut kabelen North Sea Link til Storbritannia som skal være ferdig i 2021.

– Veldig mange av disse forbindelsene bidrar allerede i dag til klimakutt. Danmarks raske nedbygging av kullkraft har vært mulig delvis fordi de kan importere kraft fra Norge som backup til sin vindkraft. Dessuten har vi fått lavere pris i Norge av disse, fordi vi har kunnet importere billig vindkraft tilbake når det har blåst mye i Danmark, sier Eide.

Bekymret for norsk strømpris

Eide er blant dem som ikke ønsker å gå i gang med Northconnect-prosjektet nå. Arbeiderpartiet har lenge ment at kabelen bør eies av offentlige Statnett i stedet for private aktører, og at den bør vente en stund.

– Vi ønsker ikke å bygge enda flere forbindelser før vi har høstet erfaringer av de to nye kablene, spesielt North Sea Link som blir vår første kraftforbindelse til de britiske øyer, sier Eide.

– Hvor bekymret er du for høyere priser for forbrukere og industri?

– Det er én av grunnene til at vi sier at vi skal høste erfaringer. Vi må følge med på hva som skjer i Storbritannia, sier han.

Stortingsrepresentanten påpeker at strøm er dyrere i Storbritannia enn i Norden, blant annet grunnet høye britiske CO2-priser som skal bidra til klimakutt. Etter hvert som klimapolitikken virker, vil den britiske strømprisen trolig falle, ifølge Eide.

– Det er for tidlig å si hva effekten blir på norske priser på sikt, men hvis vi bygde mange flere kabler akkurat nå, ville nok prisene ha steget noe, og vi skal være forsiktige med å veksle bort den fordelen vi har med billig kraft, sier Eide.

– Det skjer mye på dette feltet nå, og jeg tror det er bra at vi styrker utvekslingen med kontinentet og Storbritannia med de kablene som allerede er under bygging. Men også at det er riktig å ta en pust i bakken, før vi fortsetter med nye utbygginger, legger han til.

– Liten effekt på konkurranseevnen

Løvseth tror imidlertid ikke at Northconnect-prosjektet alene vil kunne skade norsk industri vesentlig.

– Kan kraftbransjen forsikre befolkningen om at flere kabler ikke er til skade for konkurranseevnen for norsk industri?

– Ja, det kan vi. Denne debatten handler særlig om Northconnect-kabelen, som nå ligger på bordet. Denne kabelen alene vil ha liten effekt på norsk industris konkurranseevne. Men vi mener den vil kunne være et lønnsomt klimaprosjekt, sier Løvseth.

Akkurat nå er strømprisen på ekstremt lave nivåer, tross at Norge er knyttet til det europeiske strømsystemet gjennom forbindelser til blant annet Sverige, Danmark og Nederland. Januar var den billigste strømmåneden siden sommeren 2017, og prisen har falt videre i februar. Men ekspertene tror at prisene vil variere mye fremover.

Løvseth mener at staten kan kompensere industrien og forbrukerne hvis det blir nødvendig. Industrien har for eksempel i dag en kompensasjonsordning for høy CO2-pris.

– Vi mener at denne også bør videreføres etter 2020. For folk flest har vi elavgiften, som har økt veldig mye de siste årene. Skulle man komme i en situasjon med høye kraftpriser, så vil det alltid være en mulighet å bruke avgiftspolitikken heller enn å avgrense viktig og nyttige utbygginger av kraftsystemet, sier Løvseth.