Ragnhild Stolt-Nielsen fra Bjerknessenteret, Nordens største naturvitenskapelige klimasenter, skriver godt om kraftutveksling, klimaeffekter og lønnsomhet i Bergens Tidende 26.februar. Klikk her for å lese artikkel på bt.no.
"Norge ligger gunstig til, rent geografisk. Det kan være vanskelig å se slik på det, når det høljer ned og vestavinden blåser som verst, men for vestlendinger er både regn og vind for penger å regne.
Det er en utømmelig ressurs som verden trenger, i form av ren, fornybar kraft. Halvparten av Europas vannmagasiner ligger i Norge og dette gir oss et naturlig fortrinn. For Europa skal kvitte seg med fossilt brensel.
Men om dette skal være mulig å få til, må det være hensiktsmessig og lønnsomt å investere i kraft. Det krever både infrastruktur og rammebetingelser.
Selv om politikere ofte og gjerne snakker om hvor viktig det er med grønt skifte og behovet for elektrifisering, ser motet ut til å svikte når det virkelig gjelder.
Norge har naturgitte forutsetninger for å kunne produsere vindkraft i rikelige mengder. I kombinasjon med vannkraft, blir fordelene store. Vannmagasiner er et naturlig batteri som gjør at energien kan lagres til seinere bruk mens vi bruker den energien som produseres når det blåser.
Men da må vi tåle å se en vindturbin i et vindkraftanlegg. Og det er det foreløpig ingenting som tyder på at vi gjør.
Protestene har vært mange fra den tradisjonelle miljøverneren som er opptatt av urørt natur til populistene i Fremskrittspartiet og Senterpartiet som vil følge den potensielle velgerstrømmen.
Også SV, et parti som i årevis har vært profilert som et klimaparti, har funnet det hensiktsmessig å hive seg på denne protestbølgen, på tross av at vindkraft utvilsomt vil være nødvendig når Norge skal helelektrifiseres og Europa skal fase ut olje og gass.
Mer kraft er en nødvendighet både i Norge og Europa, men det har lite for seg å produsere kraft som ikke når frem til forbrukerne. Derfor er det viktig at det bygges flere kraftkabler slik at vi kan utveksle mer kraft med Europa.
NorthConnect er det siste tilskuddet av planlagte kraftkabler til Europa, denne gang til Skottland. Kabelen skal eies av fire norske offentlig eide kraftselskaper, samt den svenske statens Vattenfall.
NVE har vurdert kabelen til å være samfunnsøkonomisk lønnsom ved at den vil øke verdien på norsk vannkraft med rundt 8,5 milliarder kroner.
Kabelen vil bidra til å kutte to millioner tonn CO₂ i Skottland hvert eneste år.
For norske strømkunder vil det føre til en økt strømpris på mellom 1–3 øre pr. kwh eller mellom 13–40 kroner pr. måned ut fra dagens gjennomsnittlige strømbruk i en husholdning.
I dag er prisen rundt 42 øke pr. kwh, og av dette er 16 øre elavgift til staten. Dersom politikere er bekymret for at strømprisen skal ta knekken på private husholdninger og norsk industri, er det altså mulig å regulere den gjennom for eksempel statens egen elavgift.
Klimaendringer oppgis å være en av nordmenns tre viktigste saker, ifølge klimabarometeret 2019. Da skulle en tro at norske politikere ville bruke denne muligheten til å gjør noe som ville monne.
To millioner tonn CO₂ pr. år er tross alt 40 prosent av det samlede utslippet fra den norske bilparken.
Men den gang ei. På tross av at elektrifisering utgjør hovedretten i Klimakur 2030 som ble fremlagt i januar, er ikke flertallet av norske politikere villig til å fatte de vedtakene som trengs.
På Stortinget har alle utenom regjeringspartiene og MDG sagt nei til NorthConnect, allerede før høringsfristen er gått ut.
Et av Marit Arnstads (Sp) argument mot kabelen var at den bare bidro til å kutte utslipp i Skottland. I global sammenheng spiller det ingen rolle om det kuttes i Skottland eller i Norge – all nedgang i CO₂ er av det gode.
Aps Espen Barth Eide har argumentert for at man må vente og evaluere de kablene vi har først, og at Ap er imot kabler som er privat eid. Til det første må det sies at Norge har deltatt i nordisk og europeisk kraftutveksling i årtier, det har gått aldeles utmerket.
Til det siste: Du skal ha veldig spesielle briller på for å mene at 100 prosent offentlig eide selskaper er private.
I vår egen region som ønsker å stå fremst på barrikadene i det grønne skiftet, sa også flertallet i fylkesutvalget ved Ap, Sp, SV, FNB og Frp nei til den nye kabelen i sitt møte fredag 14. februar.
I vedtaket argumenteres det ensidig for at kraften bør brukes til næringsetablering på Vestlandet og til mer elektrifisering av industrien i Norge: «Vestland fylke meiner difor det vert uheldig å eksportera denne ressursen ut av landet.»
Det står ikke et eneste ord om klima i vedtaket. Vedtaket ser også helt bort fra at kabelen kan både eksportere og importere kraft, akkurat som de andre kablene vi har.
Sammen med utbygging av vindkraft vil kabelen øke mengden kraft i det norske markedet og kunne bidra til både kutt av CO₂-utslipp og elektrifisering av norsk industri.
Men det forutsetter politikere som er villig til å tilrettelegge for et grønt skifte. Det er ikke nok å snakke om det."
(Foto: Odd E. Nerbø)
