Hopp til hovedinnhold
Artikkel

- NorthConnect er en lønnsom klimakabel

Halvannet år er gått siden ACER-saken sto på som verst, og NorthConnect venter fortsatt på myndighetenes behandling av konsesjonssøknaden. Vi tok en prat med Martin Reinholdsson - daglig leder i NorthConnect.

Publisert 14.10.2019

- NorthConnect er et meget godt prosjekt som vil bidra til store utslippsreduksjoner i Skottland og fantastiske velferdsgevinster i norske kommuner. Vi er derfor utålmodige etter å komme i gang, samtidig som vi har forståelse for at myndighetene må gjøre grundige vurderinger, sier Reinholdsson.

Hva skjer for tiden hos NorthConnect?

NorthConnect er inne i en spennende periode. Så godt som alle tillatelser på skotsk og norsk side er på plass, og vi mangler nå bare konsesjonen fra Olje- og energidepartementet (OED). Vi har kommet langt i forhandlingene med produsenter av kabel og likeretter, noe som er viktig tatt i betraktning det er få leverandører og mange konkurrerende kraftkabler som planlegges.

Hva er din vurdering av konsesjonsprosessen for NorthConnect så langt?

Det har vært mye debatt i offentligheten om klima, elektrifisering, vindkraft, kraftpriser og kraftkabler. Vi ser at det er mange interesser og har selvfølgelig forståelse for at myndighetene må gjøre en grundig vurdering før tildeling av konsesjon. Når det er sagt, er det liten tvil om at NorthConnect er et samfunnsøkonomisk meget godt prosjekt som vil gi store klimagevinster - i tillegg til at det også øker forsyningssikkerheten. Det er forhold som bør veie tungt i konsesjonsprosessen.

Hvorfor akkurat NorthConnect?

Det er et fantastisk klimatiltak – et prosjekt som både er lønnsomt og bra for miljøet. For det første vil NorthConnect bidra til å redusere CO2-utslippene i Storbritannia med 2 millioner tonn årlig. Det er like mye CO2 som utslippene fra halvparten av alle norske bensin- og dieselbiler. På toppen av det har NorthConnect en samfunnsøkonomisk lønnsomhet på om lag 10 milliarder norske kroner. Det tilsvarer om lag 20 000 årsverk i skole eller helsesektoren. Alle inntektene går til kommuner, offentlig velferd og redusert nettleie. Vårt prosjekt er offentlig eid.

Det har ikke manglet motforestillinger omkring NorthConnect – mener du at motstanden er uberettiget?

Uberettiget er kanskje litt sterkt, men jeg må være ærlig å si at enkelte aktører har skapt et uriktig bilde ved å distribuere misvisende informasjon i sosiale medier. Her har vi en viktig jobb med å rydde opp sånn at flest mulig kan danne seg en oppfatning basert på korrekte fakta.

I tillegg kan det virke som om NorthConnect i noen sammenhenger har blitt symbol på en annen og mye større problemstilling, - Norges tilknytning til EU. Dermed har vi på den ene siden blitt trukket inn i en stor abstrakt debatt som er følelsesmessig viktig for mange nordmenn, mens vi på den andre siden bare ønsker å gjennomføre et konkret og samfunnsøkonomisk lønnsomt klimatiltak.

Slik jeg ser det er det imidlertid bare to spørsmål som bør være avgjørende: Vil prosjektet bidra til å redusere utslippene av klimagasser? Vil prosjektet skape samfunnsøkonomiske gevinster for Norge? I begge tilfeller er svaret utvilsomt ja.

Hvordan ser Storbritannia på NorthConnect-prosjektet?

Storbritannia har gått fra å være dominert av kullkraft, til å bli de mest fremgangsrike i å kutte utslipp. De har innført en lov om å bli klimanøytrale innen 2050, og har stengt ned en stor mengde kullkraftverk til fordel for vind og sol. Storbritannia leder an på offshore vind. Skottland, som NorthConnect knyttes til, ligger enda lenger fremme. Skottland har stengt ned alle kullkraftverk og har bare ett gjenværende gasskraftverk i drift. Snart dekker fornybar 100% av Skottlands elektrisitetsforbruk. Dette skaper store utfordringer både i vindstille og vindfulle perioder. De har blitt mer avhengig av fleksible energikilder når det blåser lite. Og i perioder med veldig mye vind må de stenge ned vindkraftproduksjon fordi de ikke har tilstrekkelig kapasitet i nettet. Dette gjør tilknytningen til det norske vannkraftsystemet med NorthConnect til en «perfect match». Vi kan eksportere strøm når vi har mye overskudd her hjemme og importere når det blåser mye i Skottland. Vi opplever at det er bred politisk støtte for prosjektet på britisk side.

Hva skjer med Brexit?

Brexit er selvfølgelig et tema det er mye usikkerhet om – men det endrer ikke de grunnleggende forholdene ved prosjektet – at det et meget godt klimatiltak som vil skape store samfunnsøkonomiske gevinster i norske kommuner.

Storbritannia har faktisk hatt mer ambisiøse klimamål enn EU, og har innført prisgulv på CO2 fordi kvotesystemet ikke ga sterke nok insentiver. Storbritannia trenger å knytte til seg mer fleksibel kraftproduksjon for å balansere ut all den vindkraften de bygger, og NorthConnect er den beste måten å gjøre det på.

Så, er vi bekymret for Brexit? På kort sikt kan det oppstå noen praktiske problemstillinger, men neppe på lang sikt. Tatt i betraktning at det tar 5 år å bygge kraftkabler, vil det være god tid å løse de praktiske utfordringene som eventuelt kommer.

Hva skjer fremover?

I løpet av de neste månedene vil vi levere endelig søknad for det såkalte “Cap & Floor”- regimet, som er systemoperatørens modell for hvordan inntektene fordeles i UK. På norsk side vil inntektene gå til å redusere nettleien hos konsumenter, etter at alle kostnadene er betalt.

Vi vil fullføre forhandlingene med underleverandører i løpet av de neste 3-6 månedene. Forberedelser til anleggsarbeid forsetter, på skotsk og norsk side, samtidig som vi jobber med å sikre alle avtaler om kabelleggingens krysninger av kommunikasjonsledninger, rørledninger og annen infrastruktur. Statnett vil drifte kabelen, og blir forhåpentligvis også eier på norsk side. Det bør også nevnes at nåværende eiere må søke partnere og investorer på britisk side, ettersom nåværende eiere også er kraftprodusenter og ikke kan eie både transmisjonsnett og overføringsnett. Slik sett har vi nok å henge fingrene i tiden fremover.

Noen bekymringer?

Vår ambisjon er å komme i posisjon til å beslutte bygging av NorthConnect i løpet av andre halvår 2020, og det er mange aktiviteter å gjennomføre før vi kommer dit. Det er selvfølgelig noe usikkerhet knyttet til hvor lang tid konsesjonsprosessen vil ta. Ytterligere forsinkelser vil naturligvis påvirke resten av planleggingen. Samtidig har vi forberedt oss godt og er klare til å ta prosjektet videre til neste fase når konsesjonen endelig kommer på plass. Det har jeg god tro på.