Det er ikke vanskelig å støtte at den fysiske systemdriften av det norske og nordiske kraftsystemet er overordnet de rent kommersielle hensyn, men det er viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom systemdrift og økonomi.
Driften av det synkrone kraftsystemet i Norden er regulert av den nordiske systemdriftsavtalen inngått mellom de nordiske kraftsystemoperatørene. Avtalen skal sikre en koordinert utvikling av kraftsystemet og den er basert på at hvert land sørger for egne reserver ut fra omforente fordelingsregler.
Det er imidlertid Norge og Sverige som sammen har ivaretatt balanseansvaret i Norden, ikke Statnett alene, som Auke Lont gir inntrykk av.
Det er også et faktum at utviklingen av det nordiske synkronsystemet har endret seg raskt i tiden etter 2010-2011, og at denne utviklingen vil fortsette i mange år framover. Lont unnlater å nevne at dette er endringer som på ingen måte kommer overraskende på Statnett. Tvert imot er det en utvikling Statnett i lang tid har forberedt seg på å takle gjennom ulike tiltak. I Statnetts System og Markedsutviklingsplan (SMUP) 2017 står det bla følgende:
«Det europeiske kraftsystemet gjennomgår omfattende endringer med store utskiftinger i produksjonsparken og økt overføringskapasitet. Sammen med markedsmessig integrering gir dette muligheter for økt verdiskaping for Norge, ikke minst i form av økt verdi fra salg av vannkraftens fleksibilitet. Samtidig skal vi ivareta sikker og effektiv drift av et kraftsystem som gradvis får andre egenskaper»
Statnett nevner her at det er viktig å sikre økt verdiskapning for Norge gjennom å sikre at verdien av vannkraftens fleksibilitet tilfaller Norge. Videre skriver Statnett:
«SMUP beskriver utviklingstrekk som påvirker driften av kraftsystemet, konsekvensene for driften av kraftsystemet, og en helhetlig plan for videreutvikling av markedsdesign og virkemidler i systemdriften. Gjennom målrettet arbeid og prioriterte tiltak vil vi sørge for god kontroll i et mer komplekst kraftsystem og legge til rette for bedre ressursutnyttelse og økt verdiskaping. Utvikling og implementering av nye løsninger skjer i stor grad i et nordisk samarbeid.»
«Vi ser det som hensiktsmessig med et tett samarbeid og at det etableres felles tjenesteleverandører til de nordiske TSOene. Men vi vil samtidig understreke at vi mener dette må skje innenfor rammen av det nasjonale ansvaret for forsyningssikkerheten».
Det nordiske samarbeidet er altså viktig, men skal ikke skje på bekostning av Statnetts nasjonale ansvar. Statnett er godt i gang med det krevende endringsarbeidet. De skifter ut dagens driftssentralsystem til en mer moderne og framtidsrettet løsning (eTerra). Systemet vil gjøre det enklere å håndtere de de betydelige endringene i flytmønster og utfordringene i systemdriften som forventes i årene framover og som ikke lenger kan håndteres manuelt.
I tillegg har Statnett sammen med Svenska Kraftnët vært pådriver for å få på plass løsninger som vil sørge for å fjerne problemene knyttet til strukturelle ubalanser (finere tidsoppløsning og kontinuerlig ramping på mellomlandskablene) lenge før NorthConnect kommer i drift. Samtidig er det også en uunngåelig konsekvens av denne utviklingen at systemansvarlig må kjøpe inn både mer og andre typer reserver for å sikre at driftssikkerheten opprettholdes i et kraftsystem som blir mer krevende å drifte. Statnetts SMUP 2017 beskriver de den framtidige situasjonen i Sør-Sverige på følgende vis:
«Fremover ser vi at det vil kunne bli en effektutfordring i deler av Norden (Sør-Sverige, Østlandet, Sjælland), spesielt i sammenheng med utfasing av kjernekraftproduksjon. Selv om samlet installert effekter større enn det høyeste forbruket, er det ikke gitt at det produseres nok vind- og solkraft i timene med høyest forbruk. Dette medfører sannsynligvis behov for ny kraftproduksjon og økt fleksibilitet i det utsatte området og/eller økt overføringskapasitet inn til det utsatte området.»
Det er tydelig at Lont forskutterer at løsningen på den framtidige forsyningssituasjonen i Sør-Sverige, som er et selvpåført svensk problem grunnet beslutninger tatt av svenske myndigheter, er at Norge skal stille opp med 1400 MW fra Tveiten transformatorstasjon i Vestfold. Vi vil her minne om at Østlandet (NO1), som Tveiten inngår i, er et underskuddsområde hvor produksjonen er omkring halvparten av forbruket. Hvordan dette prosjektet vil påvirke verdiskapningen for norske kraftprodusenter og øke tariffene for norske industrikunder blir ikke nærmere utdypet. Men det er åpenbart at tiltaket har svært høy verdi for Sverige.
