Hopp til hovedinnhold
Artikkel

Sps motstand mot klimapolitikk som virker

Hverken forbrukere eller industri blir tapere på at noe av kraftoverskuddet selges til Skottland. Men klimaet har mye å tape på at proteksjonistisk retorikk blir styrende for energipolitikken.

Publisert 16.11.2018
av Kyrre Nordhagen, NorthConnect

I Stortingets spørretime onsdag 7. november legger Senterpartiets Ole André Myhrvold bredsiden til mot utveksling av fornybar kraft og NorthConnect-forbindelsen som planlegges mellom Norge og Skottland.

Myhrvold fremmer en rekke uriktige påstander. Fra talerstolen kaller han NorthConnect en «privat» kraftforbindelse. Myhrvold taler mot bedre vitende. NorthConnect er heleid av offentlige kommunale og statlige kraftselskaper, inkludert kraftselskaper der Senterpartiordførere sitter på eierposter.

Han påstår også at NorthConnect er et økonomisk «tapsprosjekt», men den samfunnsøkonomiske analysen viser det stikk motsatte. Han viser til Statnetts analyser, som han umulig kan ha lest særlig grundig. Her står det svart på hvitt at NorthConnect har høy forventet samfunnsøkonomisk nytte (lønnsomhet).

Å selge norsk overskuddskraft og samtidig muliggjøre kjøp av billig skotsk vindkraft når det blåser mye eller når vannstanden i norske magasiner er lave, gir en stor økonomisk gevinst for samfunnet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er på minst ti milliarder kroner. At landets kanskje fremste kommuneparti takker nei til kraftutveksling som vil sikre store inntekter til norske kommuner, er spesielt.

Men det mest alvorlige i Myhrvolds resonnement er det som ikke nevnes: Klimaendringene. De ser ikke ut til å gjøre nevneverdig inntrykk på Senterpartiet, selv om årets sjeldent varme og svært tørre sommer ga landbruket «halverte» avlinger. Mandag denne uken beklaget partiets leder seg over de høye klimaavgiftene på bensin og diesel. Nå står altså Senterpartiet på Stortingets talerstol for å mobilisere mot en kraftforbindelse som vil bidra til reduksjon i klimagassutslipp på om lag to millioner tonn CO 2 årlig. Det tilsvarer klimagassutslipp fra én million personbiler eller om lag 40 prosent av Norges personbiler.

Skal vi klare å bremse klimaendringene må energisystemet legges om. Bruk av fossil energi innen transport, varme og kraftproduksjon står for 75 prosent av klimautslippene i Europa. En konsekvens er at fornybar energi må utgjøre en mye større andel av den samlede kraftproduksjonen.
Klimautfordringene har derfor ført til en storstilt utbygging av fornybar kraft. Men skal vind- og solkraft kunne stå for en stadig økende del av samlet energiproduksjon, må det bygges kraftsystemer som kobler fornybar energi sammen. Det er den eneste måten vi kan sikre oss stabil energiforsyning når vinden løyer eller skyene dekker for solen. Forbindelser som knytter sammen fornybare kraftsystemer mellom land er blant de viktigste investeringene vi kan gjøre for å bygge ut en infrastruktur for lavutslippssamfunnet.

I stedet gjentar Senterpartiets representanter at kraftutveksling vil føre til dyrere strøm. Men teknologien er i ferd med å løpe fra prispopulismen. Årsaken er at kostnaden for ny vindkraft er halvert siste ti år og er nå i rundt 30 øre per kilowattime.

Hverken forbrukere eller industri blir tapere på at noe av kraftoverskuddet selges til Skottland. Men klimaet har mye å tape på at proteksjonistisk retorikk blir styrende for energipolitikken.