Klimautfordringene har ført til en storstilt utbygging av fornybar kraft. I Norge bygges det ut store mengder vindkraft. Akkurat nå er om lag 10 TWh under bygging, noe som tilsvarer årsforbruket i Oslo. To av de største kraftforbrukene i Norge, Hydro og Alcoa, har i det siste inngått flere store avtaler om levering av vindkraft. Alcoas smelteverk i Mosjøen, for eksempel, med 450 ansatte, vil fra 2022 få dekket mesteparten av sitt kraftforbruk fra vind.
Hvorfor? Jo, fordi kraftkrevende industri kan kjøpe vindkraft til priser som sikrer konkurranseevnen. Kostnaden for ny vindkraft er halvert siden 2010 og er nå på nivå med gjennomsnittlig kraftpris i Norge de siste ti år. Vindkraften vil være styrende for de fremtidige kraftprisene i Norden, både fordi det er den billigste teknologien, men også fordi potensialet er svært stort. Det er dette som gjør at industrien nå kan sikre seg langsiktige kraftkontrakter, eller bygge selv, til en kostnad langt under nivået av hva kraftprisene er ellers i Europa.
Vannkraften får en ny rolle. Sol produseres når det er sol, og vind når det er vind. Det øker behovet for lagring av kraft, ettersom vi også trenger kraft når det ikke er sol og når det ikke er vind. Vannkraften har den unike egenskapen at vann kan lagres i magasinene. Vannkraften vil derfor spille en viktigere rolle som balansekraft i kraftmarkeder med mye vind- og solkraft.
Allerede i dag bidrar den offentlige eide kraftbransjen med rundt 50 milliarder kroner årlig til samfunnet i form av skatter, avgifter og utbytte til sine offentlige eiere.
Allerede i dag bidrar den offentlige eide kraftbransjen med rundt 50 milliarder kroner årlig til samfunnet i form av skatter, avgifter og utbytte til sine offentlige eiere. Dersom vi legger til rette for at vannkraften kan utnyttes som balansekraft, kan det offentlige få enda bedre betalt enn vi gjør i dag. Det vil gi mer penger til velferd og andre offentlige goder.
Norge har 50 prosent av lagringskapasiteten for vannkraft i Europa. Norge har også enorme vindkraftressurser som kan bygges ut. Vi produserer i dag mer fornybar kraft enn vi bruker og overskuddet øker. Norge kan derfor spille en viktig rolle i realiseringen av det europeiske lavutslippssamfunnet, og vi kan få godt betalt for det. Forutsetningen er imidlertid at vi har forbindelser til de markedene der behovet er. NorthConnect, som er en planlagt kraftforbindelse mellom Norge og Skottland, er nettopp en slik forbindelse.
En forbindelse mellom Norge og Storbritannia vil gi stor klimagevinst, fordi vannkraft vil erstatte kull og gass. NorthConnect vil bidra til reduksjon i klimagassutslipp opp mot to millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer klimagassutslipp fra én million personbiler.
Ikke bare er NorthConnect et bidrag til klima og bedre bruk av norske kraftressurser. NorthConnect er også den mest lønnsomme kraftforbindelsen som noensinne er planlagt fra Norge. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er på om lag 10 milliarder kroner. NorthConnect eies av offentlige kraftselskaper, og denne gevinsten vil hele det norske samfunnet få glede av.
Men det haster. Allerede i dag selges norsk vannkraft til kontinentet og Storbritannia via tredje land, som Danmark og Nederland. Da er det tredjelandene som får størstedelen av gevinsten. Danskene planlegger også å bygge en kraftforbindelse til Storbritannia som ytterligere vil forsterke dette bildet. Dersom vi blir sittende på gjerdet, er det Danmark som sikrer seg gevinsten av norsk kraft - og ikke norske kommuner og den norske staten.
