Det sier Agnes Viljugrein i AUF.

- Målet må være å sikre flere arbeidsplasser samtidig som vi reduserer utslippene.

Industrien er en del av løsningen
Sammen med Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom, Daniel Skjevik-Aasberg i Unge Høyre og Nora Heyerdahl i Grønn Ungdom reiste hun høsten 2019 til Storbritannia for å undersøke hvordan kraftutveksling kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser.

Her kan du se flere filmer og lese mer om hva Agnes, Daniel, Gaute og Nora opplevde på turen.

Ettersom Viljugrein er opptatt av å videreutvikle industrien i Norge, ønsket hun i tillegg å reise til Mosjøen i Nordland for å besøke Alcoas aluminiumverk. Hun er opptatt av at industrien kan være en viktig del av løsningen på klimakrisen.

- For å produsere aluminium trenger man store mengder kraft, og da er det selvfølgelig avgjørende for klimaregnskapet at man bruker fornybar energi, som vann- eller vindkraft, sier Viljugrein.

- Norsk aluminiumproduksjon bidrar til å redusere produksjonen av aluminium i andre land som bruker store mengder kull og gass, og er derfor en viktig del av løsningen på klimakrisa, sier hun.

CO2-kompensasjon og vindkraft er viktig
I dag blir industrien kompensert for at Norge er tilknyttet det Europeiske kraftmarkedet, hvor prisen på CO2-kvoter blir en stadig større del av kraftprisen vi betaler. Viljugrein er derfor opptatt av at norske politikere jobber for å videreføre denne ordningen også etter 2020.

- CO2-elementet utgjør en stadig større andel av kraftprisen, og det er derfor helt avgjørende at ordningen med CO2-kompensasjon fortsetter også i fremtiden. Norsk industri benytter tross alt utslippsfri fornybar energi og bør slippe å betale for andres CO2-utslipp, sier Viljugrein.

Viljugrein peker på at industrien de siste årene har inngått flere langsiktige kraftkontrakter med produsenter av vindkraft.
- Med mer vindkraft får industrien tilgang til langsiktige kraftkontrakter til meget gunstige priser. Det er viktig fordi vannkraften blir stadig mer verdt som balansekraft. Jeg mener at vindkraft og CO2-kompensasjon er det viktigste for fremtiden til norsk industri, sier Viljugrein.

Stort kraftoverskudd gir store muligheter
Viljugrein er opptatt av at det går an å ha flere tanker i hodet samtidig. Tall fra Norges Vassdrags- og energidirektorat viser at Sverige og Norge går en periode med et stort kraftoverskudd i møte. Allerede i 2022 vil kraftoverskuddet i de to landene være mellom 40 og 50 TWh.

- Det betyr at vi vil ha mye kraft som vi kan bruke til både elektrifisering, industriproduksjon og kraftutveksling. Sånn kan vi sikre arbeidsplasser i flere næringer og kutte CO2-utslipp samtidig, avslutter Viljugrein.